Kognitive utfordringer

Kognitive vansker etter slag kommer veldig brått, men for mange kan det ta tid å oppdage at noe er annerledes. Forandringene varierer med hvor stort slaget har vært og hvilke områder i hjernen som er skadet. Vanligvis blir de kognitive evnene bedre igjen, men de blir sjelden helt som før.

Utfordringene i hverdagen avhenger også av hvordan de blir håndtert og hvordan det tilrettelegges for å fungere best mulig. Det er derfor nyttig for slagrammede å få god informasjon om hva kognitive endringer etter hjerneslag kan innebære. Når man forstår hva som er annerledes, er det lettere å legge til rette slik at hverdagen fungerer.

Generelle kognitive utfordringer

Det hjelper å ta seg god tid, ha oversikt, forenkle livet mest mulig, ta en ting om gangen, og få nok hvile.

Det er normalt å bli overfølsom og reagere veldig lett med gråt, latter eller sinne

Det hjelper å være uthvilt. Ta om nødvendig en liten pause. Bruk lommetørkle.

Forklar og berolig når det trengs, og be om unnskyldning når du har sårer eller skremmer noen.

Spesielle kognitive utfordringer

Slag på høyre side kan gi nedsatte oppmerksomhetsevner, rom-/retningssans, motivasjon (evnen til å kjenne lyst og ulyst) og evne til å sette i gang (initiativ/»startknapp»).

Det viktigste er kanskje at du vet om at du har utfordringene, dvs. har sykdomsinnsikt. Bor du sammen med noen, bør de også vite om utfordringene. Bli enige om hva dere kan gjøre for at du skal få oversikt, og at alle skal få det mest mulig trivelig. Ha f.eks. en felles ukesplan. Bli enige om konkrete og nyttige oppgaver du kan gjøre. Smil, hvis du har det bra. Spør dem du kjenner om hvordan de har det.

1: Er det normalt etter hjerneslag å bli raskt sliten og å trenge mer hvile enn før?

2: Hvorfor er det dumt ikke å hvile når man er sliten og trøtt etter hjerneslag?

Da presterer man dårligere på alle områder.
Det er ubehagelig å være overtrøtt.
Hvis man hviler litt, blir man i bedre humør og presterer bedre.

3: Hvordan kan man vite om man/noen er deprimert etter hjerneslag eller om tårer kun skyldes overfølsomhet (gråtlabilitet)?

Spør: «Går det bra?», og stol på svaret du får.
Om den slagrammede svært ofte framstår eller kjenner seg bedrøvet, kyldbetynget eller motløs, er det neppe kun gråtlabilitet.
Snakk med legen om det dersom du er i tvil.
Se også modul om psykisk helse, depresjon og sorg.

4: Hva er apraksi?

Når man vil gjøre en bevegelse, blir bevegelsen feil eller usikker, eller det kommer ikke noen bevegelse i det hele tatt, og dette skyldes verken lammelse eller at man ikke vet hva man skal gjøre.

5: Hva kan hjelpe den som har afasi (språkvansker) eller apraksi?

Ha god tid og være avslappa. (Se flere tiltak i egen leksjon om afasi og språktrening.)

6: På hvilke måter er oppmerksomhet viktig for kommunikasjon?

Påvirker bl.a. evnen til å følge med på hva andre sier og gjør og evnen til å passe på
hva man selv sier og gjør

7: Hva kan være til hjelp for en person som har fått nedsatt oppmerksomhet etter slag på høyre side?

System, orden, rutiner.
Timeplan og tidsvarsling.
Spør andre hvordan de har det, og fortell hvordan du selv har det.
Bli enig med andre om oppgaver du kan gjøre.

8: Hva kan man gjøre når væremåte og personlighet endres som følge av hjerneslag?

Fortell de andre hvordan du har det og hva du trenger.
Vis at du vil vite hvordan du virker på de andre.
Si: «Unnskyld!», når du har såra noen.
Snakk om hva dere kan gjøre for å ha det best mulig sammen.
Husk at personlighetsforandringer verken kan velges vekk eller kan trenes vekk.
Godta deg selv, og gjør så godt du kan.

9: Hvorfor bør du unngå å ha det travelt?

Både å oppfatte, å tenke og å gjøre ting tar lenger tid enn før.
Å være rask øker faren for å gjøre feil og skade seg.
Stress øker tendens til apraksi.
Stress er ubehagelig og kan gjøre deg mer irritabel eller mer nervøs.

10: Hva kan du gjøre for å huske det som er viktig?

Ha minst mulig annet du må huske på.
Forenkle livet mest mulig.
Få informasjon skriftlig, eller skriv det ned selv i en huskebok.
Ha med en person som kan hjelpe deg å huske.
Ha rutiner.

11: Hva kan være bra med å fortelle andre om hvilke kognitive utfordringer du har?

Det blir lettere for andre å ta hensyn til deg på riktig måte.
Det blir lettere for andre ikke å irritere seg over ting du ikke kan noe for.

Slagkurs