1: Hva er egentlig forskjellen på fysisk aktivitet og trening?
Definisjonen for fysisk aktivitet er relativt bred, og inkluderer både friluftsliv, mosjon, idrett, lek, og trening, samt både fysisk arbeid og husarbeid – så lenge aktiviteten gjøres med en tilstrekkelig intensitet til at energiforbruket ditt øker vesentlig. For at vi skal kunne kalle noe trening er det ikke lengre tilstrekkelig kun at energiforbruket øker, men prosessen forutsetter også struktur, gjentakelse og en målsetning – det er altså et formål med den fysiske aktiviteten.
2: Hvor aktiv er det anbefalt at jeg er?
Helsemyndighetene i Norge har utarbeidet anbefalinger for hvor aktive man bør være for å nyttiggjøre seg av de forebyggende og helsefremmende effektene som fysisk aktivitet og trening medfører. Ifølge Helsedirektoratet bør vi hver uke oppnå minimum 150 minutter fysisk aktivitet med moderat intensitet, eller minimum 75 minutter med høy intensitet. Nå er det jo ikke alle som klarer å følge disse anbefalingene, og voksne og eldre som ikke kan følge rådene på grunn av nedsatt funksjonsnivå eller en sviktende helse anbefales av Helsedirektoratet å være «Så fysisk aktive som evne og helsetilstand tillater». Det er faktisk også sånn at det er de som er minst aktive fra før som får de aller største helsegevinstene av hver lille økning i aktivitetsnivå.
3: Jeg opplever at jeg blir svært fort sliten og utmattet etter hjerneslaget, er det vanlig?
En betydelig andel av de som har gjennomgått et hjerneslag også oppleve fatigue og utmattelse. Om du opplever fatigue så vil dette både kunne gjøre det utfordrende å ha overskudd og energi til å være fysisk aktiv. Du vil også kunne oppleve å bli mye mer sliten etter anstrengelser enn du ble tidligere. Dette kan komme etter fysiske anstrengelser, men også etter mentale eller sosiale situasjoner som krever energi av deg.
4: Hvilke positive effekter kan jeg oppleve ved å øke mitt aktivitetsnivå?
Det å øke din fysiske aktivitet har en rekke positive følger og kan føre til store helsegevinster! Man ser gjerne økt styrke og funksjon, mer overskudd og velvære, bedret hjerte-, kar- og lungefunksjon. Trening er også bra for nervesystemet, immunforsvaret og kognitiv funksjon. Det medfører også sterkere psykisk helse og bedres søvnkvalitet.
5: Er det trygt for meg å trene etter hjerneslaget?
Trening er i all hovedsak er helsefremmende, også etter et hjerneslag! Det er allikevel viktig at treningen gjennomføres på en trygg og sikker måte, og det anbefales at du får avklart hvor intensivt du kan trene i samarbeid med kompetent helsepersonell. Her kan fastlegen din være en viktig ressurs, og vil kunne gjøre en helhetsvurdering av din medisinske tilstand og dermed gi anbefalinger vedrørende hvor intensivt, eller hardt, du bør trene.
6: Hvordan kan jeg komme i gang med treningen?
Sett deg et mål! Mål gir treningen mening, og du får noe å jobbe mot. Finn en aktivitet som oppleves lystbetont og meningsfull for deg! Dette gjør det enklere å opprettholde treningen over tid. Tilpass treningen til din funksjon og situasjon! Dette gir mestringsfølelse. Vurder å ta i bruk en aktivitetsmåler! Måling av aktivitetsnivå med bruk av mobiltelefon eller pulsmåler/treningsklokke kan være motiverende, og vil også kunne la deg kontrollere og tilpasse intensiteten i treningen lettere.