1: Er det mulig for meg å oppnå funksjonsforbedring selv om det har gått lang tid siden hjerneslaget?
Ja, definitivt! Selv om de kanskje største endringene skjer i perioden like etter hjerneslaget viser det seg at funksjonelle forbedringer også kan forekomme lenge etter skaden. Hjernen vår har en evne til å tilpasse sin funksjon basert på bruk, erfaringer og miljø ved at koblinger mellom nerver og hjerneceller endres – dette kalles nevroplastisitet.
2: Har det noe å si hvordan jeg trener?
All trening er bedre enn ingen trening! Når det er sagt så er det viktig at treningen er spesifikt rettet mot de funksjonene du ønsker å forbedre. Dette kalles oppgavespesifikk trening. Det er også viktig at du får utført et tilstrekkelig antall repetisjoner for at hjernen skal lære inn funksjonen du vil forbedre, og at rehabiliteringen skjer med en viss intensitet, altså hvor hardt du trener eller jobber.
3: Jeg kan oppleve at dørstokkmila kjennes høy. Hvordan kan jeg få hjelp til å motivere meg for treningen?
Hvis du har familie eller pårørende rundt deg kan kanskje disse hjelpe deg med motivasjonen. Ellers finnes det mye god støtte i brukerorganisasjonene og forbundene for de som har gjennomgått hjerneslag. Kanskje er det også noen ansatte i din kommune eller bydel som kan være behjelpelige, både for å motivere og for å veilede om hvilke tilbud og rettigheter du har.
Det er også lurt å strukturere rehabiliteringsprosessen slik at du setter av tid regelmessig – det blir lettere å holde på de gode vanene når du kommer inn i en «rytme»!
4: Bør jeg sette meg et mål for rehabiliteringen?
Ja, det er veldig lurt at du setter deg et mål som er viktig for akkurat deg! Dette gjør at dine behov og ønsker konkretiseres, og treningen kan legges opp etter deg og din situasjon. Treningen oppleves ofte mer meningsfull og motiverende når man vet at man jobber mot et konkret mål.
For å sette gode mål kan for eksempel SMART-prinsippet benyttes:
- S = Spesifikt: Målet må være spesifikt og ikke generelt. D.v.s. at målet må være enkelt, konkret og beskrive hva som skal oppnås. F.eks.: «Jeg skal være blant de 10 beste i NM 2025 i min kampsport».
- M = Målbart: Målet må være målbart slik at vi vet når målet er nådd. F.eks. må det være mulig å måle måloppnåelsen på en skala, f.eks fra 1–10 eller ved å ha som mål at: «Jeg skal veie maks 75 kilo innen nyttårsaften 2020».
- A = Attraktivt: Målet må selvsagt være noe vi faktisk ønsker å nå hvis ikke er det ikke noe poeng å strekke seg etter det.
- R = Realistisk: For at et mål skal virke motiverende må de være realistiske. Ingen finner urealistiske mål særlig motiverende.
- T = Tidfestet: Når skal målet være nådd? Uten en konkret tidsfrist er målet ikke kontroller eller målbart og det vil ikke virke motiverende.
5: Er det noen som kan hjelpe med i den sene rehabiliteringsprosessen?
Det finnes ulike grupper av helsepersonell i den kommunale helsetjenesten som vil kunne bistå deg i den sene rehabiliteringsprosessen. Hvilke grupper av helsepersonell om er aktuelle avhenger av hva som er viktig for deg, og hvilke mål du har satt deg. I tillegg til fastlegen din, som jo er en svært viktig del av helsetjenestene rundt deg, er både fysioterapeut, ergoterapeut, logoped og synspedagog eksempler på helsepersonell som kan være til hjelp.
Et godt utgangspunkt være at du tar kontakt med din kommune eller bydel og hører hvilke tilbud de har der, ofte vil en saksbehandler kunne hjelpe deg med dette.