Vellykket og lærerik brukerkonferanse om afasi

Hvordan ser framtidens afasirehabilitering ut og hvordan styrker vi logopeddekningen? Dette var hovedtema for brukerkonferansen om afasi som denne uken ble arrangert av LHL Hjerneslag og Afasi i samarbeid med Norsk Logopedlag og med støtte fra Helsedirektoratet. Her deltok blant annet statssekretær Ellen Rønning-Arnesen fra Helse- og omsorgsdepartementet for å fortelle hva myndighetene vil gjøre med logopedmangelen, samt landets fremste eksperter på afasi for å belyse framtidens afasirehabilitering.

Bilde: Fullsatt sal på brukerkonferansen om afasi (Foto: Julie C. Knarvik)

En ny logopedundersøkelse viser at 41 prosent av kommunene ikke har ansatt logoped og at 33 prosent av kommunene som har logopediske tjenester ikke har tilbud for voksne.  

– Undersøkelsen bekrefter logopedmangel og et ufullstendig logopedtilbud for voksne. Dette rammer både personer med afasi og andre grupper, sier generalsekretær Tommy Skar i LHL Hjerneslag og Afasi, som krever tiltak og legger fram en plan for dette sammen med Norsk Logopedlag.  

LHL Hjerneslag og Afasi har i høst gjennomført en undersøkelse for å kartlegge hvordan logopeddekningen er for voksne i kommunene.  

Undersøkelsen har vært todelt, hvor en har gått til kommunene og en har gått til logopeder gjennom Norsk Logopedlag. Sammenlagt omtaler svarene fra både kommunene og enkeltlogopedene 217 av 356 kommuner, som betyr en dekningsgrad på 61 prosent av landets kommuner.  

Undersøkelsen viser at 57 prosent av kommunene som det er svart for, har ansatt logoped. 41 prosent har det ikke. Blant de som har svart, er det to prosent som ikke vet om kommunen har ansatt logoped. 

På spørsmål om kommuner med ansatt logoped har et logopedisk tilbud til voksne, viser svarene at 65 prosent av dem har det. 33 prosent har det ikke. Og også her er det to prosent som ikke vet om de tilbyr logopediske tjenester til voksne.  

Bekrefter logopedmangel 

I KPMGs evaluering av Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 påpekes det at yrkesgrupper oftest nevnt hvor det opplevdes mangel på ressurser, er logopeder sammen med ernæringsfysiologer. I samme rapport heter det at Helsedirektoratet har ikke oversikt over hvor mange årsverk det er for logopeder i kommunene. Kommuneundersøkelsen til LHL Hjerneslag og Afasi bekrefter andre kilder og tidligere undersøkelser som dokumenterer logopedmangel.  

Hva gjør myndighetene med manglende logopeddekning?

Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen fra Helse- og omsorgsdepartementet ble gitt utfordringen å svare på: «Hva vil myndighetene gjøre med manglende logopeddekning?»

– Regjeringen er opptatt av: Hva kan vi gjøre? Og vi vet at helsetjenesten også spiller en veldig viktig rolle inn i dette. Når pasientorganisasjoner arrangerer slike konferanser så bidrar det til å sette lys på viktig en viktig situasjon, så det vil jeg takke dere for! Denne regjeringen er opptatt av man skal ha lik tilgang på forsvarlig helsehjelp uansett bosted og diagnose. Og det er ingen liten oppgave i et langstrakt land hvor vi vet vi har store personelle utfordringer. Vi i regjeringen tør å si at vi ønsker at vår helsetjeneste skal være i verdensklasse og at den skal være tilgjengelig for alle uavhengig av størrelse på lommeboka. Snart skal vi legge frem en Nasjonal helse-og samhandlingsplan. Her er nettopp samhandling, også innen oppfølging og rehabilitering av afasi, et viktig satsningsområde så pasienten opplever at pasientforløpene er mye mer sammenhengende og at kommunene og sykehusene snakker godt sammen, sier hun.

Videre roser hun LHL for å stadig ta opp hvordan de jobber i Danmark med å løse disse oppgavene.

– Det er til inspirasjon til hvordan vi kan løse oppgavene her hjemme også. Rehabiliteringsfeltet kommer til å få stor plass i den meldingen.

Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag legger vekt på betydningen av logopedkompetanse.

Og vi skal ikke underminere når faglige retningslinjer legger den type ting til grunn. De sier det er viktig både ved diagnostisering og også ved behandling av språk og kommunikasjonsvansker. Logopedkompetansen er viktig for kartlegging av afasi og kartlegging av vansker som ofte følger med afasien og tiltak og behandling. Det er grunnleggende for oss mennesker å kunne kommunisere. Det er en av de viktigste forutsetningene for å klare seg i samfunnet. Det finnes gode verktøy, vi må bare klare å ta de i bruk.

Kommunene våre er pålagt innbyggerne å gi et forsvarlig helsetilbud, og for noen av brukerne betyr det og også ha tilgang til en god logoped.

Noen kommuner får det jo til, men vi vet at også tjenester legges ned og at noen har store utfordringer. Men det er kommunene som har ansvaret for tjenestene. Mange aktører er pådrivere for å bedre situasjonen, og jeg vil si at LHL stiller ganske langt frem i den køen.

LHL er en viktig aktør for å snakke fagfeltet opp og fram. Dere har en tydelig posisjon og bidrar bredt inn i det arbeidet som vi gjør fra myndighetenes side.

Ikke bare med oppmerksomheten men og den faglige utviklingen på feltet, blant annet på konferanser og andre arenaer hvor dere bidrar tydelig!

Må finne de gode løsningene

Videre sier hun at vi stadig må jobbe innovativt og nytt for å finne de gode løsningene for å møte morgendagens utfordringer.

– Jeg tror ikke digitalisering i seg selv er løsningen, men det handler om hvordan vi skal gjøre det til en del av løsningen. Teknologi og nye måter og gi tjenester på en god måte som også involverer brukeren. Det kommer til å være en del av morgendagens helsetjeneste. Det er viktig å ha gode kompetansemiljøer å spille på. At vi spiller hverandre gode på tvers av sykehusene og kommunene. Det er viktig at kommunene som lykkes også klarer å dele sine erfaringer rundt: Hva har man gjort? Hva er det som virker? Det er viktig for å lære av hverandre.

Jeg tenker at en del av løsningen på logopedmangel er samarbeidet mellom nettopp de ulike delene av tjenester som vi står i.

Tverrfaglig kunnskapsutveksling

Videre holdt Frank Becker, klinikkoverlege ved Sunnaas sykehus HF et svært interessant innlegg om Fremtidens afasirehabilitering, Sonja Erlenkamp, innovasjonsrådgiver og forsker ved Sunnas sykehus HF tok for seg temaet:  Hvordan  sikrer vi at pasientene får behandling på tross av logopedmangel og hva kan digitalisering bidra med? Og Vanessa Seidler Krone, logoped og helsefaglig rådgiver LHL Hjerneslag og Afasi snakket om et ønsket nettverk for mennesker med afasi og de som jobber med det, med inspirasjon fra en nederlandsk modell. I tillegg var det flere med afasi og pårørende som holdt sterke og tankefulle innlegg om hverdagen med afasi.  Katrine Kvisgaard, logoped og leder i Norsk Logopedlag snakket om Logopedsituasjonen i Norge, og om hvor tilfeldig det er om du får hjelp. Det ble en svært innholdsrik konferanse med tverrfaglig utveksling av kunnskap, forskning og sterke og historier. Og ikke minst fikk Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen mye å tenke på og ta med tilbake til Helse- og omsorgsdepartementet!

Plan for bedre logopeddekning 

LHL Hjerneslag og Afasi og Norsk Logopedlag krever følgende tiltak for å styrke logopedtjenesten: 

• Det må gjennomføres en offentlig kartlegging av logopedtilbudet i spesialisthelsetjenesten og kommunene.
• Kartleggingen av logopedtilbudet må følges opp med en plan med konkrete tiltak for å styrke utdanningen av og øke antallet logopeder.
• Helse- og omsorgstjenesteloven må endres slik at logoped blir en skal-tjeneste i kommunen.
• Helsepersonelloven må endres for å gi logopeder autorisasjon og en beskyttet tittel.
• Utdanningsinstitusjonenes økonomi må styrkes for å sikre god faglig kvalitet og det må jobbes for en femårig utdanning i logopedi.