Usynlige følgetilstander kan stå i veien for å komme tilbake på jobb etter hjerneslag
I en engelsk studie av innlegg på et nettforum for slagrammede kommer det frem at usynlige utfall som fatigue, konsentrasjons- og hukommelsesvansker og personlighetsendringer gjorde det vanskelig å være i arbeid etter hjerneslag.
Ytringer på et nettforum for slagrammede i England hvor seksti slagrammede skriver om å være i, eller komme tilbake til, arbeid er analysert i denne studien. Forskerne så spesielt etter hvilke typer vansker etter slaget som gjorde det vanskelig å være i arbeid og hvilke faktorer som bidra til at de kunne fortsette i arbeidet. Tre hovedtemaer kom frem i analysen.
Forståelse av hjerneslag
Manglende forståelse av hvilke konsekvenser et hjerneslag kan føre til var en opplevelse mange av deltagerne beskrev. Særlig gjaldt dette usynlige følgetilstander etter hjerneslaget, og spesielt fatigue. At man ser ut som normalt, men ikke følte seg normal bød på problemer for deltakerne og gav liten forståelse for redusert arbeidskapasitet hos arbeidsgiver, fastlege og også hos den slagrammede selv. De som hadde fått hjerneslaget på arbeidsplassen sin opplevde å få god støtte av arbeidsgiver og forklarte det med at sykdommen var synliggjort.
Støtte
Ulike former for støtte fra andre var viktig for å kunne delta i arbeidslivet. Formell tilpasning i arbeidssituasjonen med arbeidsgivere som forstod hvilke konsekvenser et hjerneslag kunne ha hadde stor betydning. Noen opplevde å bli mobbet og gjort narr av på grunn av slaget, også her hadde slagets synlighet ovenfor omgivelsene betydning for hvilken type støtte de opplevde å få. Å ha en fastlege som forstår alle de ulike utfordringene etter hjerneslaget var viktig for å finne et riktig tidspunkt for å komme tilbake til jobben på.
Utfall og bedring
En stor variasjon av følgetilstander etter slaget gjorde det utfordrende å stå i arbeid. Enkelte av dem ble aktualisert først når personene kom tilbake i jobb hvor de oppdaget tilstander de ikke hadde merket tidligere. Ulike tiltak som rehabilitering, hjelp fra fastlege og liknende gav bedring i funksjon og gjorde det dermed enklere å stå i arbeide. Mestring av egne utfordringer og tilpasning til sin nye situasjon hadde stor betydning for arbeidsevne. Enkelte faktorer påvirket mer indirekte muligheten til å arbeide, som å miste førerkort eller ha et særlig stressende arbeid.
Behov for mer kunnskap
Videre studier bør undersøke på hvilken måte man kan tilrettelegge og ta høyde for ulike følgetilstander for slaget når man skal tilbake til arbeidet. Spesielt gjelder det de usynlige utfallene, og særlig fatigue. På denne måten kan arbeidsgiver, kolleger og den slagrammede selv bli mer bevisst sine svakheter og styrker etter slaget og få mer forståelse for sine utfordringer og dermed få tilpassede oppgaver.
Tjenestene og oppfølgingen til deltagerne i studien i en Engelsk setting er annerledes enn den norske. Samtidig er det trolig at en del av erfaringene fra deltagerne kan overføres til norske forhold. Som brukerorganisasjon får vi ofte henvendelser fra slagrammede om at veien tilbake til yrkeslivet kan være vanskelig og at mange er ufrivillig uføre.