Vil gjøre livet lettere for pasienter med hjerteflimmer
Ved hjerterytmeforstyrrelsen atrieflimmer (hjerteflimmer) er pulsen uregelmessig og ofte unormalt høy. For å hindre svekkelse av hjertemuskelen over tid benyttes ofte medisiner som holder pulsen på et akseptabelt nivå. Men hvilken “pulsbremsende” medisin er “best”? Den kliniske studien RATAF (Rate Control in Atrial fibrillation) II ved Forskningsavdelingen på Bærum sykehus søker å komme nærmere svaret.
Formålet med forskningsprosjektet er å skaffe mer kunnskap om medikamentell behandling av permanent atrieflimmer, og lære mer om hvilken behandling som gir best resultat for pasientene. Dette vil kunne få konsekvenser for mange, da forekomsten av atrieflimmer er stadig økende.
Hvem kan delta?
Pasienter med kronisk atrieflimmer av minst 3 måneders varighet, uten hjertesvikt (redusert pumpefunksjon) eller kransåresykdom er aktuelle for forespørsel om deltakelse. Hjerte-frekvensen (pulsen) må være rask eller man må ha symptomer som potensielt kan bedres av å redusere frekvensen.
Studien rekrutterer deltakere fortløpende, fra oppstart i februar 2016 til tentativ avslutning desember 2019 og har stadig behov for flere deltakere.
Bakgrunn og hensikt
Atrieflimmer er en vanlig hjerterytmeforstyrrelse som affiserer anslagsvis 150 000 mennesker i Norge. Forekomsten er 1,5-2 prosent i den generelle befolkning og den øker med alderen. Ca. 10 prosent av alle over 75 år har atrieflimmer. Vanlige symptomer er hjertebank, uregelmessig puls, svimmelhet, brystsmerter, tungpust og nedsatt arbeidskapasitet. Rytmeforstyrrelsen svekker hjertets pumpeevne og øker samtidig risikoen for dannelse av blodpropp. For de fleste pasienter med atrieflimmer anbefales derfor blodfortynnende behandling.
Stadig flere får påvist atrieflimmer, og for mange blir den etter hvert permanent. Permanent atrieflimmer vil si at denne rytmeforstyrrelsen er tilstede hele tiden. Hvis en går med for rask hjertefrekvens over tid, kan det svekke hjertemuskelen. Derfor brukes ofte “pulsbremsende” medikamenter for å holde hjertefrekvensen på et akseptabelt nivå. Denne behandlingsformen kalles frekvenskontroll, og er aktuell for de fleste pasienter.
Betablokkere og kalsiumkanalblokkere er de vanligste pulsbremsende medisinene, men vi har imidlertid fortsatt ikke nok informasjon om de innbyrdes forskjellene mellom disse to medikamenttypene. Tidligere studier har vist at begge typer medikamenter er effektive og trygge, men det finnes få studier som sammenlikner effektene av disse medikamentene over tid.
I RATAF II-studien sammenliknes betablokkeren Selo-Zok mot kalsiumkanalblokkeren Cardizem og det er spesielt ønskelig å finne ut mer om effekten av medisinene på hjertets "stresshormon" NT-proBNP og på arbeidskapasiteten (oksygenopptaket) til pasientene.
RATAF studien, gjennomført ved Forskningsavdelingen av Ulimoen og medarbeidere, sammenliknet effekten av tre ukers behandling med kalsiumblokkere og betablokkere. Studien viste at kalsiumblokkere bevarte arbeidskapasiteten, dempet symptomer og senket nivået av hjertets “stresshormon” NT-proBNP sammenliknet med betablokkere hos pasienter med kronisk atrieflimmer.
Resultatene er anerkjent og sitert i de nylig oppdaterte europeiske retningslinjene for behandling av atrieflimmer. Men behandlingstiden i studien var kort, så man vet ikke om denne forskjellen i effekt vedvarer. Derfor er RATAF II-studien designet for å undersøke langtidseffekten.
Hva innebærer studien?
Studiedeltakerne vil bli tildelt behandling med ett av de to studiemedikamentene i seks måneder. Deltakerne vil bli grundig undersøkt med blant annet legeundersøkelse, blodprøver, 24 timers EKG, spørreskjema om symptombelastning og livskvalitet, ultralyd av hjertet og belastningstest med oksygenopptak ved studiestart. Testene gjentas etter en måned og seks måneder for å se om behandlingen fører til endring over tid. På denne måten undersøkes både korttids- og langtidseffekten av den tildelte behandlingen.
Helseforetak og finansiering
Prosjektet gjennomføres helt uten støtte eller påvirkning fra legemiddelindustrien for øvrig. Studien har mottatt tre års fulltid doktorgradsstipend fra Helse Sør-Øst og driftsmidler for 2016 og 2017 fra Vestre Viken HF.
Forskningsavdelingen ved Bærum sykehus, Vestre Viken HF er ansvarlig for studien. Drammen sykehus og Ringerike sykehus er samarbeidende sykehus som bidrar til rekruttering av pasienter. Alle undersøkelser gjøres ved Forskningsavdelingen for å få så like betingelser som mulig.
Delta i studien?
Kontakt Forskningsavdelingen:
- Telefon: 67 80 98 57 (mandag-fredag klokka 12.30-15.30).
- E-post: (e-post skal ikke inneholde sensitive opplysninger)
Studien søker å gi ny innsikt og relevante resultater for daglig klinisk praksis og er av viktighet for en stor og økende gruppe med pasienter.