Pårørende vil ha mer slagkunnskap i skolen

I et brev til LHL Hjerneslag, som vil bli videresendt til Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, foreslår hun menneskets fysiologi og sykdomslære som obligatorisk pensum både i ungdomsskolen og på videregående skole.

Moe har gjennom egen erfaring sett behovet for at det unge mennesker lærer mer om alvorlige sykdommer, både fordi de rammer mange og fordi de rammer også i ung alder. Folkesykdommen hjerneslag er en av dem.

I februar 2016 fikk Moes far, Roger Dragsten Moe – som i dag er talsperson for LHL Hjerneslag Ung i Trøndelag – hjerneblødning som 50 åring. Han hadde hatt et langsomt økende blodtrykk over tid.

- Vi var tre søsken i ulik alder, og det var stor forskjell på hvordan vi som da 21-, 14- og 16-åringer forstod hva som skjedde, sier Moe.

Mens Moe hadde noe bakgrunn for å forstå hjerneslaget til sin far, hadde ikke hennes to søsken samme forutsetning. Slik er det for de aller fleste, og i dag er det også slik for de aller fleste – i alle fall de yngre generasjoner – at når det det skjer noe dramatisk og man trenger svar, går man på internett.

- Det fine med nettet er at man kan finne mye og oppdatert informasjon og forskning. Det farlige med nettet er at også finnes sider med informasjon som ikke er kvalitetssikret, noen ganger villedende og av og til også feil, og ikke minst skremmende, sier Moe, som mener at når en så brutal hendelse som hjerneslag eller kreft rammer en familie, hadde det vært en fordel om alle i familien hadde hatt basiskunnskapen man kunne fått gjennom et eget skolefag, eller mer oppmerksomhet i skolen på menneskets fysiologi og sykdomslære.
Moe mener at hjerneslag - som en alvorlig diagnose - på en treffende måte illustrerer utfordringen og behovet som hennes forslag tar opp.

- De fleste oppfatter slag som en sykdom blant eldre mennesker. Men av 12 000 slagtilfeller per år, er 20 prosent av disse unge mennesker i yrkesaktiv alder. Selv barn, om det ikke er mange tilfeller i året, kan få slag, sier Moe, og fortsetter. Mange av disse oppfatter seg selv som friske helt til lynet – som et slag er siden det kommer uten forvarsel – slår ned. Jeg er sikker på at mange slag kunne vært forhindret gjennom tidligere forståelse for forebyggende tiltak, som en sunnere livsstil og behandling av risikofaktorer som høyt blodtrykk.

Moe mener at om flere har en basiskunnskap om fysiologi og alvorlige sykdommer, vil belastningen for pårørende bli mindre.

- Da slipper en ungdom som er blitt pårørende til en alvorlig syk å begynne å forklare alt rundt sin egen situasjon. Flere vet og forstår allerede, tror Moe.

Linn Cecilie Moe vil ikke bare nøye seg med en debatt om innholdet i norsk skole, men hun har også et ønske om å gjennomføre en kvantitativ undersøkelse for blant annet å finne ut hvordan kunnskapen om hjerneslag er blant ungdom.