Øker migrene risikoen for hjerneslag?

Nylig ble en oversiktsartikkel om migrene og hjerneslag presentert i "Tidsskriftet" av blant andre overlege og leder av Norsk nevrologisk forening, Anne Hege Aamodt (Slagsvold Winsvold, Marvik, Zwart og Aamodt 2018). De har sett på, og gått igjennom flere artikler relatert til hjerneslag og migrene.

Hva er migrene?

Migrene er en vanlig nevrologisk sykdom som rammer opp til 15 prosent av befolkningen, og omtrent dobbelt så mange kvinner som menn får migrene. Noen debuterer allerede i ung alder, og såkalt menstruasjonsmigrene er en av flere ulike varianter. Migrenen debuterer ofte i tenårene og har høyest prevalens i alderen 20–50 år. Migrene er en anfallsvis, pulserende, oftest ensidig hodepine som kan vare fra timer og opp til to-tre døgn.

Årsaken til migrene er foreløpig ikke kjent, men mange opplever at migrene kan trigges av ulike matvarer, hormonforandringer eller stress. Man tror at migreneanfall fører til en forbigående bølge av redusert elektriske impulser i hjernebarken som først gir kortvarig hyperperfusjon (økt gjennomblødning) deretter redusert blodsirkulasjon i hjernen gjennom de neste par timene. Denne gjennomblødningsforstyrrelsen påvirker hjernen og kan føre til at områder i hjernen får redusert blodsirkulasjon og forandringer i hjernevevet, som hjerneinfarkt.

Migrene med aura

Mange med migrenehodepine har også kvalme, oppkast, lydømfintlighet og lysskyhet. 10-20 prosent av de som har migrene opplever også å få fenomenet aura, gjerne da som forvarsel på at migreneanfallet er under oppseiling. Aura utvikles vanligvis i løpet av 5-20 minutter, og varer sjelden mer enn en time.

Den vanligste auraen omfatter synsforstyrrelser som lysglimt, sikksakklinjer eller bortfall av deler av synsfeltet. Det kan også oppstå prikking og stikking i hendene, svimmelhet og ustøhet, talevansker eller mere sjeldent lammelser og forvirring. Noen med migrene får kun aura, mens de fleste etterfølges av hodepine.

Migrene og risiko for hjerneinfarkt

Migrene med aura er assosiert med en doblet risiko for hjerneinfarkt, men det er ingen sikker økt risiko for personer med migrene uten aura. Hvorfor det er sånn vet vi ikke nøyaktig. Dette er en kompleks situasjon som må tas hensyn til ved vurdering av risikofaktorer som røyking, høyt blodtrykk og p-pillebruk.

Størst ser det ut til at risikoen er for kvinner under 45 år som har hyppig migrene. Studiene viser at det ikke er økt risiko for hjerneslag hos personer med migrene uten aura. Vi vet heller ikke om det å ha god anfallskontroll minsker risikoen for å få hjerneslag. Den absolutte risikoen for å få hjerneslag er likevel lav, tallene viser at 19 per 100 000 med migrene får hjerneslag, mens 6 per 100 000 uten migrene får hjerneslag. (1)

Hva skal du og legen din ha oppmerksomhet på?

Om du har migrene med aura, så bør legen din gjøre kartlegginger ut fra følgende kriterier:

• Kardiovaskulære risikofaktorer som høyt blodtrykk og høyt kolesterol
• Oppfordre til røykeslutt
• Vurdere riktig valg av p-piller
• Vurdere riktig valg av migrenemedisin

Forfatterne påpeker at fremtidige studier bør undersøke om bedre anfallskontroll fører til redusert risiko for hjerneslag. Det er også viktig å avklare årsaksmekanismer bak den økte slagrisikoen hos denne pasientgruppa, slik at man kan utvikle målrettede strategier for å forebygge slike hendelser.

Kilde

B. Slagsvold Winsvold, A. Marvik, J-A. Zwart og A. H. Aamodt. 2018. "Migrene og hjerneslag". Tidsskriftet. Tidsskrift for Den norske legeforening, utgave 4, 20. februar 2018. doi: 10.4045/tidsskr.17.0347