Flere unge voksne på sykehjem i 2022 enn i 2021
Oversikt over hvor mange unge voksne som bor på norske sykehjem, er klar. I 2022 bodde 98 personer i alderen 18–49 år på en slik institusjon. Det er en økning på 7 fra året før. 22 av disse var plassert der mot sin vilje.
Det haster med å få på plass lovverket som skal stoppe denne årelange, uverdige praksisen, sier generalsekretær Tommy Skar i LHL Hjerneslag og Afasi.
20. desember 2022 sendte Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ut på høring et forslag om å lovfeste at unge ikke kan bosettes i sykehjem mot sin vilje, noe Stortinget tidligere har fattet flere vedtak om og har hatt som intensjon siden 1990-tallet. På slutten av desember i fjor viser nå oversikten som Helsedirektoratet sendte over til HOD 2. juni i år at kommunene fortsetter å plassere unge voksne på institusjoner beregnet på eldre og personer med demens. Statistikken fra direktoratet til departementet er basert på oversikter fra statsforvalterne.
Riktignok er det en nedgang på antallet som bor på sykehjem mot sin vilje, men antallet er jo fortsatt høyt, sier Skar.
Situasjonsbeskrivelsen «mot sin vilje» er i oversikten fra statsforvalterne, videresendt fra direktoratet til HOD, definert som «antall som har flytteønske».
Her er tallene for 2022, sammenlignet med 2021 i parentes:
- Antall personer 18–49 i sykehjem innrapportert fra statsforvalterne: 98 (91)
- Antall som har flytteønsker: 22 (28)
Bytter man ut oversikten fra statsforvalterne med Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk (IPLOS), viser de en kraftig økning i antallet unge voksne på sykehjem, fra 95 i 2021 til 116 i 2022.
Av de 22 som ønsker en annen boform, rapporterer statsforvalterne at det foreligger konkrete flytteplaner for 15 av disse.
I sitt svar til HOD om lovforslaget som hadde høringsfrist i mars, og som nå ligger til videre oppfølging i HOD, peker LHL og LHL Hjerneslag og Afasi på at aldersgrensen for hva som regnes som ung i sykehjem må heves, at de som plasseres på en slik institusjon både må ha gitt eksplisitt samtykke og hatt en reell valgmulighet til en annen boform, og at unntaksbestemmelsene i loven må avgrenses sterkt.
Når mange kommuner mener at en slik lov ikke er nødvendig, så viser den ferske statistikken at den er tvingende nødvendig. Etter mange år med henstillinger fra Stortinget har kommunene selv ikke løst problemet.
Dette handler om å gi de det gjelder et verdig tilbud og samme valgfrihet som oss andre. Vi ser fram til at endelig lov kommer på plass.
